Fikk endelig vite hvor i løypen bilen vår er. Den ankommer ikke Norge før i begynnelsen av November/Desember. Vi bestilte bilen i Februar 2010 fra forhandler, og så skulle NAV "godkjenne" bestillingen. Og det gjorde de ikke altså før 1 juli, og det var så seint på året at vi ikke får 2010 modellen men blir satt opp på venteliste for 2011 modellen. Dette innebærer ytterligere forsinkelser, som gjør at bilen ikke er her før nærmere årsskifte. Det positive er jo at vi får den nye modellen, men ettersom behovet er så stort så er ikke dette en særlig god trøst. 

Jeg begynner på skole nå i August, design og mediekommunikasjon. Skal bli herlig! Nå er ting så stabile her hjemme at det endelig er rom for det. Har gjort en avtale med skolen (med tanke på at vi ikke vet om eller når det skjer noe akutt) at hvis det blir problematisk for meg å fullføre året så utvider jeg studietiden til deltidsstudier. Det betyr at første året blir til to år, og jeg har god tid på meg. Så skolen har vært veldig imøtekommende til vårt spesielle behov.

Ellers er ting veldig stabile her hjemme, magnus og de andre to er i barnehage og skole på dagen. Og jeg innså at jeg begynte å få støv på hjernen, vasker og rydder og sorterer hele dagen. Men det er kommet til det skrittet at hvis noe ligger på "feil" plass her hjemme, så stresser jeg. Klarer ikke sette meg ned før huset skinner. Og da skal det bli herlig med en ekstra utfordring i hverdagen.
Utrolig hvordan mennesker kan ta en "unormal" hverdag og gjøre det til sin "normal". For oss er denne hverdagen og disse rutinene helt normalt, det krever mer arbeid enn for andre familier men med hardt arbeid har vi gjort det til normalen vår. Og vi trives i det! En hel dag i sofaen hadde vært tortur for meg tror jeg. Og ungene trives også, de blomstrer som aldri før. Og de stoler på hverdagen, at den skal ivareta deres behov. Og det føles utrolig godt.